
Den 14. oktober 1993 forsvant Ketil Ulvang under en treningstur i dårlig vær på Kirkenes-halvøya. 19 juni året etter ble han funnet omkommet i et lite vatn øst for Sandnes en times gange fra folk. Ketil var en staskar som ville nådd langt.
Det er reist en varde der hans løype så tragisk endte.
Høye beskyttere
Denne varden er det symbolske sentrum for skisamlingen som Ketil Ulvangs Minnefond, i samarbeid med Finmark Skikrets arrangerer for fylkets skirekrutter hver høst. Sist helg ble den arrangert for 8. gang. Og ikke bare var fylkets beste løperne til stede på Kirkenes. Sjelden har vel en samling vært besøkt av så mange prominenser. Ikke bare var lederne av Finmark Skikrets, Steinar Pettersen møtt opp; vi så også styremedlem i den nasjonale langrennskomiteen, Gunn Harjo, og Kjell Arne Steira som leder langrennskomiteen i Finmark Skikrets. Og aller øverst tronet medlemmet i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS), Vegard Ulvang.
Og tro ikke at denne gjengen nøyde seg med å sitte på ærestribunen. Nei da, de deltok alle sammen med liv og lyst i treningsøktene, med videokamera og rettledende kommentarer.
Trenere og treningsfilosofi
Primus motorer på trenersida var Tor Olsen og Vegard Ulvang. Men den åndelige lederen befant seg som så hør og bør diskret i kulissene. Vi snakker naturligvis om Arne Ulvang, mannen som har skapt flere langrennsløpere av internasjonalt format enn noen annen, når en tar folketallet i Kirkenes i betraktning. Ved siden av Vegard ruver Krister Sørgård og John Kristian Dahl. Men også Vegards bror Ketil og hans nevø Jan Erik Skogsholm var løpere av høy klasse. Og ei god stund tidligere var Gustav Nilsen blitt norgesmester i juniorklassen. Og noen vil kanskje huske Audun Larsen som var en flittig premiesanker mens han studerte i Oslo. Gustav og Audun var på sett og vis Arnes svennestykker; beviser på at hans metoder dugde.
Også helgas samling ble arrangert i pakt med Arnes credo; gjør ting enkelt. Et av trenerens viktigste hjelpemidler er video. Allerede på slutten av syttitallet inngikk filmkamera som hans arbeidsredskap under treningsøktene. Den gangen brukte en 8 millimeter film. Filmen ble fremkalt og viste neste treningskveld. I dag har video overtatt og gjort alt mye mer praktisk å bruke.
Bakkemannskap
Samlinga ble arrangert med utgangspunkt på GSV (Garnisonen i Sør-Varanger). Løperne var innlosjert enkelt men godt i hovedkvarteret til HV18. Brecht stiller i et av sine dikt spørsmålet ”Julius Cesær krysset Rubicon; hadde han ikke med seg så mye som en kokk?” De lokale kokker og arbeidsmaurer under denne samlingen, som alltid tidligere, var Jan Rognmo og Gudmund Larsen. De to sørget for utmerket forpleining.
Program
Programmet virker tilsynelatende tradisjonelt:
Fredag: rulleski-klassisk (1.5-2 timer)
Lørdag formiddag distansetrening (testløp) rulleski-skøyting (20-30 min)
Lørdag ettermiddag løpetur (1t 30 min)
Lørdag kveld styrketrening
Søndag langtur fra Sandnes via Ketilvarden til GSV (3 timer)
Men fra samlingsledelsen understrekes at det er ikke treningsmenyen det kommer an på, men måten den utføres på. Hver enkelt løper ble ”mannsoppdekt” blant annet ved hjelp av video, og fikk gode råd med på veien.
Løperne
Og løperne er meget godt fornøyd. Mats Håpnes sier på telefonen fra Alta en grytidlig morgen at dagene på Kirkenes gav inspirasjon til videre trening i mørke høstkvelder.
Samme Mats imponerte for øvrig med sin frapperende rulleskiteknikk
I etterkant sier Vegard Ulvang at Finmarks løpere virker å være bedre forberedt enn noen gang. Og laget er skremmende sterkt:
Mats Håpnes, Morten Harjo Pettersen, Nina Størmer Steira, Nina Niskanen Hansen, Jan Petter Daniel Nedregjord, Erlend Skippervik Sætre, Kristin Harila Jonassen, Martin Aslaksen, Lars Andreas Solås, Bjørn Thomas Nygård, Håvard Thomassen, Bård Bakkehaug, Espen Mikkelsen, Martin Mathisen, Linda Iversen, Runar Iversen, Merete Harjo Pette