TAKK TIL RØROS og RØROS IL!
av Sigmund Hov Moen
En liten historietime
Røros IL har lang og god erfaring i å arrangere skirenn. Første gangen de prøvde seg på noe stort var i 1961 da klubben på kort varsel overtok NM etter at Trondheimsklubbene måtte kaste inn håndkledet på grunn av snømangel. 50km gikk riktignok i Bymarka, men så kom mildværet og Røros ble redningen. Å lese i resultatlista fra NM på Røros i 1961 er som å bla i norsk skihistorie; 30 kilometeren ble vunnet av ingen ringere enn Hallgeir Brenden foran Sverre Stensheim og Harald Grønningen. På 10 kilometer for damer trakk Ingrid Wigernes det lengste strået. Nr. to ble Babben Enger og nr. 3 Gina Regland. På 15km for herrer så pallen slik ut Magnar Lundemo(1), Sverre Stensheim(2) og Håkon Brusveen(3).
16 år senere arrangerte Røros IL pånytt NM. Borte var Stensheim, Lundemo og Grønningen. 70-åras guder het Berit Kvello, Marit Myrmæl, Odd Martinsen, Per-Knut Aaland, Oddvar Brå og Ivar Formo. Og de kom til Røros alle sammen. 5km for damer ble vunnet av Berit K foran Marit M med Berit Johannesen på tredje plass. På 10km gikk gull og sølv til de to samme, mens Ann Mari Husby ble nr. 3. På stafetten i dameklassen vant Strindheim foran Lambertseter og Nidelv. I herreklassen vant Oddvar B 30-kilometeren foran Per-Knut A og Tore Gullen, mens Per-Knut vant 5-mila foran Ivar F og Odd M. Herrestafetten ble vunnet av Jevnaker foran Bjerke og Selbu.
Exit Nymoen
Blant kuriositetene i 1977 tar vi med (med godkjennelse av hovedpersonen) at det var under 30-kilometeren på Røros at vårt kjente midtpunkt Per Nymoen avsluttet sin aktive karriere. Dere som gikk 7.5km løypa på Røros denne helga; husker dere den brå svingen innerst inne, rett før den ganske harde bakken? Det var her en totalt utslitt Per falt, kom seg opp i ørska, pakka sammen skiene, besluttet der og da å ta farvel som aktiv langrennsløper og drog heim.
NORGESCUP 2006
Helgas Norgescup-renn tåler når det gjelder størrelse, absolutt sammenligningen med de to nevnte arrangementene i 1961 og 1977. Landets juniorelite var her, det var og mange av de beste seniorene sjøl om landslagsløperne glimret med sitt fravær. (Og vi forstår dem; det tar tid å slikke såpass djupe sår som de ble påført i Torino).
Røros har en arena som mange kan misunne dem. Her er det virkelig snakk om King size.
Røroshallen og den videregående skolen er som skapt for store langrennsarrangementer.
Når Røros IL i tillegg har en stor stab av øvde funksjonærer og værgudene er på arrangørens side, ja da må det bli bra. Og det ble bra, svært bra etter vår målestokk.
Løypene var velpreparerte og såpass harde at de skilte ”klinten fra hveten”. Arenaen var velorganisert og romslig. Her fikk en ikke gnagsår!
Speakerparet løste sine oppgaver på en fortreffelig måte. Ikke et sekund var det kjedelig, og volumet var såpass at en fra løypenettets mest opplagte sekunderingssted opp på Kvitsanden godt kunne høre speakers stemme og dermed også være orientert om stillingen i mål.
Fra smørebodene hørte en bare godord. Her var det mer enn nok plass. Resultatservicen var utmerket. Listene forelå utrolig kjapt etter at de ulike klassene var ferdige. Premieutdelingene gikk også bra etter programmet. Noen ganger kanskje vel kjapt. Premiene var originale. Noen av premievinnerne har kanskje allerede rukket å smake på delikatessene fra Stensås Reinsslakteri. (Det skulle ikke forundre oss om tørket reinsdyrshjerte snart kommer på dopinglista for utholdenhetsidretter).
Ved de to matdiskene fikk en kjøpte det en trengte. Vi for vår del satte også stor pris på kafeteriaen helt inn til målgangen der en kunne høre speaker telle de forskjellige løperne inn. Topp!
Mot normalt!
Det skulle bare mangle om de tilreisende under besøket ikke skulle få en smakebit av en av Bergstadens mest kjente eksportartikler, kuldergradene. -30 ble det målt søndag morgen. Men utover dagen ble det mer behagelig og da starten gikk kl 12 var det<