EIVIND FLUGSTAD ØSTBERG
(pt landets beste mannlige juniorløper)
av Sigmund Hov Moen

Vi har tidligere skrevet pent om arbeidet som gjøres på juniorsida i Steinkjerdistriktet. Nå skal det dreie seg om den fenomenale juniorgruppa i GTL, og ganske spesielt om den for tida ubestridte beste juniorløperen ved Mjøsa og kanskje i hele landet, Eivind Flugstad Østberg. (For uinnvidde – forkortelsen GTL har ingenting med raske biler å gjøre, men derimot raske langrennsløpere, GTL står for Gjøvik –Toten Langrenn).
Eivind har hatt en sesongstart som det lukter svidd av. Hør bare: 24 plass på 15 km fristil i åpningsrennet på Beitostølen i seniorklassen, i et storfint internasjonalt selskap, et drøyt minuttet bak vinneren.
Bare 10 norske eliteløpere maktet å kare seg foran. Lista ser slik ut: Eilifsen, Gjerdalen, Aasen, Rønning, Sundby, Dahl, Hetland, Gaustad, Kjølstad, Svartedal, Flugstad Østberg, Bjørnstad, Hofstad, Horntvedt……. Eivind var over minuttet foran nest beste junior, landslagsløperen Jacob Ziesler, og 50 sekunder foran nyslått senior, fjorårets jubelombruste juniorverdensmester, Eirik Kurland Olsen.
Og Eivind F.Ø. fortsatte like godt helga etter på Nattrudstilen, der han distanserte nevnte Ziesler med tre kvart minutt ,og fikk nest beste tid av samtlige i den 10 km lange løypa, bare slått av senioren Jan Egil Andresen med 6 små sekunder. Stilart også nå, fri.
Vi treffer Eivind på kveldstid etter at dagens treningsøkt er unnagjort. Østberg? Stopp en halv, har vi ikke støtt på det navnet tidligere i idrettssammenheng? Jovisst! Eivinds bestemor heter Valborg. Personlig husker vi henne best fra Bessegg-løpet i 1963 da hun slo undertegnede og satte rekord i dameklassen. ”32-årig husmor med to barn løp som ei geit over Besseggen”, skrev Dagbladet dagen etter. Fra nettet ser vi at hun lenge før det var en etablert eliteløper i langrenn. Det beste året i NM-sammenheng opplevde hun nok i 1965 da hun ble nr 2 på 10 km, bak Berit Mørdre, og nr 4 på 5 km bak Ingrid Wigernæs, Berit Mørdre og Tone Dahle.
Og hva med Eivinds far Helge Østberg? Nye gransking av statistikk viser at også han gikk har fine resultater å vise til. Blant annet ble han klassevinner i Birken i 1982, har løpt maraton på rundt 2.20, og gjort det skarpt i Fjellmaraton på Valdresflya. Når vi så legger til at mora Marthe Flugstad gikk på stafettleget for Søre Ål som tok bronsemedalje under stafett-NM i 1989 og dessuten har en rekke klasseseire i Birken så skjønner vi at Eivind har ”bra å slekte på”. Det er sagt at ingen kan velge sine foreldre. Men det er lov å være heldig!
Vi skjønner raskt at vi snakker med en sjølstendig kar. Treneren gjennom mange år Øystein Lunde, er samtalepartneren i treningssammenheng. Eivind fører treningsdagbok på nettet (www.sportsys.nu). Det gjøre at Øystein L til enhver tid har full oversikt over økter og belastning. Etter hvert har Eivind og funnet ut at GTLs nyansatte trener, ” Biri’n” kan være vel verd å lytte til, spesielt når det gjelder skøyteteknikk. (Og det er i fristil han har vist seg sterkest så langt).
Eivind kan ikke helt forstå hvorfor det går såpass tregt i sprint, hurtigheten skulle det ikke være noe å utsette på. Og han mener at han har svært mye ugjort i klassisk stil.
Hva med skistallen spør vi; hvor mange skipar har du? Ikke så mange svarer Eivind, som er svoren Madshusmann. Nå det gjelder skøyting så har han kun 3. Begge de to seirene i år er kommet på et eldgammelt ”godski-par”. Når det gjelder skismøring så trår faren til med råd og dåd når han sjøl er i tvil.
Eivind har erfart at det å få ut sitt beste er som å balansere på en knivsegg. Siste sesong ble ikke vellykt, sannsynligvis pga for mye og for intens trening. Foran denne sesongen har han vært mer forsiktig og tenkt – klok av skade. Blant annet er han blitt bedre til å løpe. I en test på høstparten gikk 3000 meter på 8.59. (Det er tett bak usedvanlig lettbente Buraas).
Han har klokketro på litt lengre I3-intervaller enn det som